Horten Roklubb
Bromsveien 8
3183 HORTEN
Telefon +47 33 04 41 64

Meritter:

2015  2014  2013

2012  2011  2010

2009  2008  2007

2006  2005  2004

2003  2002  2001

2000  1999  1998

1997  1996  1995

1994  1993  1992

1991  1990  1989

1988  1987  1986

1985  1984  1983

1982  1981  1980


Historikk Horten Roklubb
Stiftet 11. juni 1930

Gjennom 87 år, fra den gang Baard Hellum tok initiativet til å stifte Horten Roklubb den 11. juni 1930, har Horten vært en rometropol i Norge. Horten Roklubb har fostret topproere på junior- og seniorplan i over 35 år, og klubben har hatt deltagere i alle VM og OL siden 1974.

En periode var Norgesmesterskapene lagt til Horten Indre Havn hvert eneste år. Det største arrangement som noen gang har vært på Indre Havn er firelandskamp for juniorer fra Norge, Danmark, Nederland og daværende Vest-Tyskland i 1971. I dag er Horten Roklubb en av de største og mest veldrevne roklubber i landet. Klubben har fem æresmedlemmer, Axel Proet Høst, Einar Eriksen, Ove Finsveen, Olaf Tufte og Hans Due. Det er mye takket være disse herrer at klubben i dag har god økonomi og et kjempeflott roanlegg med en bygningsmasse med grunnflate på nesten 900 kvadratmeter samt to olympiske gullmedaljer.

Men det har ikke alltid vært slik......



Det var altså for 87 år siden at eventyret begynte. Norges Roforbunds planer om å legge en permanent regattabane til Horten indre havn var den direkte årsaken til at Horten Roklubb ble stiftet. Det som senere ble hetende "Regattaforeningen for hortenskapproningene" mente at det måtte være en roklubb i Horten dersom man praktisk skulle kunne arrangere årlige roregattaer på Indre Havn. Baneforholdene var etter Roforbundets oppfatning tilnærmet perfekte på Horten Indre Havn. Man kan trygt si at det har skjedd mye siden den gang. Det siste NM ble arrangert på Indre Havn i 1977, og den siste store regatta i fullskala da klubben feiret sitt 50-års jubileum i 1980. Nå tilfredssstiller ikke banen lenger roernes krav. Eneste mulighet for at det skal kunne arrangeres regatta i fullskala i Horten i fremtiden er dersom det kan anlegges regattabane på Borrevannet.

Bård Hellum fikk nyss om Roforbundets planer, og han tok initiativet til å samle 8-10 karer, kjøpte en gammel firer utrigger fra Tønsberg for 500 kroner, og med på kjøpet fikk de en velbrukt innrigger og noen årer. Båtene lagret de i et lagerskur de fikk låne av kullhandler Jensen i Fyllinga, og den 11. juni 1930 i Handelsstandens lokaler, og med 15 - 20 mann tilstede, ble Horten Roklubb stiftet. Arntz Sande ble den første formannen, Bård Hellum kasserer og med i styret var også disponent Leif Firing.

Den første sommeren ble det stort sett baderoing eller mosjonsroing på guttene i Horten Roklubb. Turene gikk fra lagerskuret i Fyllinga og ut til holmer og skjær der de badet og koste seg.

Først da ingeniør Birger M. Huseby kom til Horten høsten 1930 ble det mer fart i sakene. Han hadde rodd i mange år i Drammen Roklubb og var en erfaren roer som påtok seg instruktøransvaret slik at guttene kunne begynne med konkurranseroing.

Kullskuret i Fyllinga ble etter hvert et for dårlig båthus, og allerede vinteren 1930/31 fikk klubben en tomt av marinen på Sølvkrona, noen billige materialer fra Marinens Hovedverft. Et hus med reisningsverk av jern og enkle plankevegger samt tak av bølgeblikk ble satt opp på dugnad. Den 3.mai 1931 ble klubbens første klubbhus innviet av da nyvalgte formann Birger M. Huseby.

I begynnelsen klarte man å skrape sammen fire firerlag, men man hadde kun en brukbar båt, så når man skulle delta i konkurranser, måtte man ha lokale uttagningskonkurranser der man tok tiden på lagene mellom to brygger, Ollebakkbrygga og en privat brygge innerst i Bakkebukt.

Den første konkurransen man deltok i var en klubbkonkurranse mot Holmestrand Roklubb som ble stiftet året før Horten Roklubb. Senere ble det deltagelse i kretsmesterskap, og i 1935 vant Horten Roklubb sitt første kretsmesterskap. Ny instruktør nå var en marinemann, løytnant Nymoen. Han hadde stor suksess som trener, og allerede i 1936 ga dette resultater da to lag ble kretsmestere og gjorde det så godt at de fikk lov til å reise til Bergen for å delta i Norgesmesterskapet. Her måtte de låne båter som passet dem dårlig, så det ble med god konkurransetrening.

Rekrutteringen til klubben ble stadig bedre, men materiellet besto fortsatt av en gammel, tung innrigger til turbruk, en gammel, utslitt utrigger og en forholdsvis brukbar innrigger, for øvrig den samme klubben hadde fått av Tønsberg Roklubb i 1930.


Mer penger måtte til. Guttene hadde ikke råd til å reise til regattaer utenfor Oslofjordområdet, noe byens befolkning forstod. Derfor støttet de godt opp om lokale regattaer og de påfølgende festene på Ekserserhuset. I 1937 kunne man så gå til innkjøp av ny, italiensk innrigger som gjorde at resultatene på regattabanen ble adskillig bedre, og rekrutteringen økte. Mange var marinefolk som var stasjonert i Horten i kortere eller lengre perioder, blant annet løytnant Offerdal som rodde singelsculler for Horten Roklubb i en årrekke, og som var en av landets beste.
Perioden fra 1936 til 1940 var en glansperiode for klubben med blant annet to Norgesmesterskap og den beste klubben i Vestfold.

Men så kom krigen og tyskerne, og aktiviteten sank raskt. Folk hadde helt andre ting å tenke på enn sportslige aktiviteter. Tyskerne ville omorganisere idretten, men det ble ikke gjort i Horten Roklubb. "Sjøhirden" ga da ordre om at klubbens eiendeler skulle beslagslegges, alt ble inndratt, innkludert kassabeholdningen på kr. 4.500,-. Alt medlemmene klarte å gjemme unna fra Sjøhirdens klør var noen pokaler.

Nazistene utnevnte i 1942 Gunnar Adler Pedersen fra Moss til formann og Oliver Larsen til kasserer. Hele kassabeholdningen ble skuslet bort, og da klubbens medlemmer overtok etter krigen, var det bare rentene på kr. 15,25 som sto igjen på kontoen. Nytt arbeidsutvalg ble valgt på et møte i Handelsstandens selskapslokaler og ny formann ble Aksel Ferdinand Larsen. Med seg i arbeidsutvalget fikk han Ancher Solberg og Erik Eriksen. Disse begynte straks å lete etter klubbens eiendeler. På Norman Larsens eiendom i Fyllinga fant de to innriggere og syv årer og på Horten Bryggeri dukket det opp to scullere uten årer. Alt var i dårlig forfatning, men etter møysommelig reparering og oppussing kunne de tas i bruk sommeren 1945.

Etter en stund fikk utvalget nyss om at det befant seg materiell også på Granholmen ved Sandefjord, og der fant de en innrigger, en firer utrigger og en sculler, men ingen årer. Disse båtene var også i dårlig stand, men ble pusset opp etter alle kunstens regler.

Mest sørgelig av alt var kanskje at klubbhuset på Sølvkrona var revet av tyskerne og erstattet med et helt annet anlegg. Inntil videre måtte man igjen ty til kullboden i Fyllinga mens man lette etter et nytt sted å ha klubbhus. Av marinen fikk man lov til midlertidig å disponere en brakke på Bromsjordet, men etter kort tid måtte marinen ha brakka tilbake for å huse nye rekrutter. Igjen var det tilbake til kullboden.

Men høsten 1945 løste det seg endelig. Da fikk klubben leie en tomt ved nordre kanalbro, der klubben fortsatt befinner seg, og det ble satt opp en leiekontrakt på 99 år med marinen. Ei brakke som skulle rives ble gitt klubben for å ha materialer til klubbhuset. Tomta ble ryddet for piggtråsperringer, og huset ble reist på dugnad. Bryggefundament ble støpt og en flytebrygge i jern ble kjøpt inn for 1.200 kroner.

I denne perioden ble Horten Roklubb et yndet tilholdssted for byens befolkning. Her ble arrangert bryggedans, fester og karneval som innbragte gode inntekter til klubben. Også i forbindelse med mesterskapskapproingene på Indre Havn ble det arrangert fester som ga gode inntekter, og i 1948 hadde man råd til å kjøpe inn en ny innrigger, en ny firer utrigger og 14 årer fra Danmark.

begynte også jentene å melde seg på rosporten. Etter hvert ble det ganske mange av dem, og de besluttet å danne sin egen klubb. De ba Horten Roklubb om hjelp, og fikk så mye hjelp at de besluttet å bli en underavdeling av moderklubben, men med eget styre.



Avdelingen vokste jevnt og trutt, og i 1951 fikk de råd til å kjøpe sin egen båt, en ny, dansk innrigger. Jentene var ivrige, og oppnådde gode resultater på regattabanen.

I denne perioden ble tomta til klubben utvidet med adskillige jord- og steinlass. Den gamle brua over kanalen var sprengt bort av tyskerne, og i samarbeide med Marinens Hovedverft, bygde klubbens medlemmer ny bru. Medlemmene måtte nemlig vise medlemskort hver gang de skulle passere porten til det militære området på Bromsjordet, og dette var plundrete og uhensiktsmessig hver gang man skulle ta seg en løpetur i Hortensskogen. Dessuten fikk arbeiderne på verftet adskillig kortere vei til- og fra jobben hver dag når de kunne benytte brua. Klubben fikk også et tilskudd fra Horten kommune på kr. 3.000 til prosjektet. I alt 64 billass med stein ble hentet av klubbens medlemmer og fylt i brukarene. Selve brua ble laget på verftet, og høsten 1957 sto den ferdig.

våren året etter fikk klubben forespørsel fra marinen om de kunne tenke seg å bytte tomt fordi marinen trengte tomten selv, men den meget fordelaktige leiekontrakten på 99 år mot en årlig godtgjørelse på kr. 27,- og den ideelle plasseringen av klubben, gjorde at styret sa nei. Marinen ble sure for dette, og da klubben senere søkte om å få rette ut tomten, fikk de blankt avslag fra marinen.

Huset var bygget av lemmer, var uisolert og glissent, og det var ingen grunnmur. Dessuten måtte det bygges på et ekstra kott for å få plass til den nye fireren som ble kjøpt inn i 1948. Ei heller var det innlagt vann. En byggekomite ble nedsatt, og i 1958 var bygget utbedret med nytt toalett og etter datidens standard - et moderne bad.

I 1959 hadde klubben et godt begynnerlag som bare rodde innrigger. De var overlegent landets beste lag i sin klasse, og fikk beskjed om at hvis de fortsatt ville trene regelmessig, skulle de få representere Norge i Nordisk Mesterskap i København. Det var en voldsom inspirasjon for guttene som virkelig la seg i hardtrening. Det ga resultater, og de ble nordiske mestere i sin klasse.

begynte det imidlertid å gå nedoverbakke med klubben. De gamle medlemmene forsvant etter hvert - de syntes de hadde gjort sitt. I 1961 ble Horten Kvinnelige Roklubb og Horten Roklubb igjen slått sammen til en klubb under navnet Horten Roklubb. Jentene hadde vanskelig for å greie seg på egen hånd, og måtte stadig få hjelp av gutta. Man syntes da at det beste var å gå sammen, både av praktiske og "kameratslige" grunner. Nytt styre ble valgt av unge mennesker som kanskje ikke hadde den riktige ansvarsfølelsen overfor klubben. Sakte, men sikkert gikk det nedover, og til tross for etter hvert dårlig råd, kjøpte man en ny firer til 6.000 kroner. Da begynte virkelig de ubetalte regningene å hope seg opp. Styret klarte ikke å skaffe penger, og måtte etter hvert si fra seg vervene sine. Nye folk, med Dag Henriksen i spissen, tok over. De forsøkte å rette opp økonomien, blant annet ved å arrangere mange, store dansefester, men disse innbragte ikke store overskuddet. I 1964 vant et damelag Norgesmesterskapet, men bortsett fra det var det få løpsseire å hente hjem til Horten i den perioden

Høsten 1965 skjønte Dag Henriksen at heller ikke hans styre klarte å rette opp økonomien. Det var ingen penger i kassa, og en haug med ubetalte regninger. Kyndig regnskapshjelp i Karin Backe ble hentet inn, og hun så straks hvor alvorlig det var. Det ble innkalt til årsmøte, men kassereren hadde ikke fått ferdig noe regnskap, så årsmøtet ble utsatt. til regnskapet var oppgjort. Det var virkelig krise i klubben, og i mars 1966 ble det innkalt til ekstraordinær generalforsamling. Underskuddet var da beregnet til 2.600 kroner.

Eldre medlemmer av klubben grep inn på årsmøtet. Spesielt må nevnes advokat Axel Proet Høst som gikk i bresjen for å redde klubben. Den tidligere presidenten i Norges Olympiske komite og det internasjonale bokseforbundet skaffet tilskudd fra Horten kommune, tvangsvervet støttemedlemmer fra sin kundekrets og bekjentskapskrets samt fra Handelsstanden i Horten, fikk betalt ned gammel gjeld og skaffet et godt økonomisk grunnlag for videre drift. Fortsatt slet man med å skaffe ytterligere inntekter, men man hadde i hvert fall ikke gjeld. Brødrene Kjell og Einar Eriksen stilte seg i bresjen for den daglig driften. Kjell som administrativ leder og Einar som sportslig leder. Et møysommelig arbeide for gjenreisning begynte.

Den sportslige aktiviteten begynte så smått å ta seg opp igjen. En helt ny stamme av roere var rekruttert, og økonomien begynte å ta seg opp. I 1967 var man noenlunde på høyden igjen, og stammen av nye roere trente ivrig under ny ledelse. Brødrene Kjell og Einar Eriksen drev klubben med fandenivoldsk og utrettelig innsats og med Proet Høst trygt i ryggen. I 1969 ble det stiftet en støtteforening av ivrige foreldre. Den 25. mars samlet det seg en god del mennesker på Grand Hotell, et styre bestående av Bjørn Hette som formann, sekretær Harry Sveberg, kasserer Tore Arntzen og styremedlem Leif Firing ble valgt, og "Roklubbens Venner" var et faktum. Foreningen samarbeidet med Horten Roklubb i en årrekke om diverse arrangementer. Fra Horten kommune hadde klubben fått overdratt en brakke på Bromsjordet vederlagsfritt mot at den ble revet. Materialene ble benyttet til et påbygg på 30 kvadratmeter på klubblokalet, og kummerlige sanitæranlegg var nå blitt til adskilte garderober og dusjer for jenter og gutter samt en salgsbod.

I det 40. jubileumsåret i 1970 fikk klubben dobbelte Norgesmestere i juniorklassen, både i firer med styrmann og i firer innrigger. Mesterskapet gikk av stabelen i Horten, og laget ble etter dette tatt ut til å representere Norge i juniorfirelandskamp i Nederland samt i Nordisk Mesterskap i Sverige. Begge steder ble det flotte 2.plasser på laget, men man ante at noe mer var i gjære. Kjente navn som Einar Sørbye, Ivar Reiten, Rolf Arne Halstensen, Eyvind Karlberg og cox Svein Sveberg dannet det som etter hvert ble kalt for "gullfireren". Jubileumsåret ble innledningen til en ny æra i klubbens historie. Dette året var 34 gutter og 8 jenter trent for konkurranseroing. Av 55 starter sanket de 24 førsteplasser og 20 andreplasser og hele 9 lag stilte til start i klubbmesterskapet.

1971 ble enda bedre, og den beste sesongen i klubbens historie så langt, og for første gang i historien hentet man hjem et Norgesmesterskap i åtter da juniorlaget i en over 40 år gammel lånt båt fosset fra fem andre solide juniorlag på Nordåsvannet i Bergen. Siden den gang har åtteren møttes hvert 5. år, rodd sjarmøretappen over Indre Havn i åtter og avsluttet med et hyggelig mimrelag.

Gullfireren hadde hatt utskifting av mannskap. Inn kom Gullik Svensen etter at Rolf Arne Halstensen hadde gitt seg. Dette året ble fireren vinnere av firelandskampen som gikk på hjemmebane i Horten, og siden de også hadde slått en av verdens beste ronasjoner, Vest-Tyskland, ble de sammen med Petter Tofteberg og Trond Schmidt tatt ut til å delta i junior-VM. Dette var klubbens første deltagere i et stort, internasjonalt mesterskap. Mesterskapet gikk i Bled i Jugoslavia, og deltagelse her ville koste klubben 11.000 kroner som man slett ikke hadde. En buss som var gitt av Roklubbens Venner ble
spesialinnredet, døpt "Bingen" og lynutlodning i byen innbragte de nødvendige midler. En ukes busstur for å komme fram til regattabanen var ikke den beste opplading. Toeren var 2/100 sekund fra å kvalifisere seg til semifinalen, mens fireren ble slått ut i oppsamlingsheatet. Men nå var Horten Roklubb blitt en internasjonal klubb.

Samtidig startet klubben opp med bingodrift som inntektskilde. Fra den spede begynnelse på Lottehuset i Ollebakken der premiene var matposer og kaffe, via Victoria Hotell og Grand Hotell i Åsgårdstrand der bord og stoler måtte fraktes ut og tilbake til hvert arrangement, der matsekkene og de halve grisene hadde tatt over som premier, og der inntektene stadig vokste til klubben fikk sine egne lokaler å arrangere bingo i. Sentralt i bingoen siden starten har Einar Eriksen vært. Han drev -og var levende opptatt av bingoen helt til han ble rammet av sykdom noen måneder før sin død i 2004. Uten bingoen og Einars innsats, ville det vært en helt annen roklubb ved indre havn.

juniorsiden ble det stadig utviklet nye talenter i Horten Roklubb. De fleste har fått sitt bilde på veggen i 2. etasje i klubblokalet på Bromsjordet. Sverre Norberg og cox'en Svein Sveberg var klubbens første internasjonale roere i seniorklassen da de deltok i VM i toer med styrmann i 1974. Sverre Norberg var dessuten klubbens første OL-deltager i 1976. Fra den gang av har klubben hatt deltagere i alle VM og OL fram til i dag. Samme år (1976) sto klubbens nye klubbhus og båthall ferdig. En formidabel forbedring fra de tilårskomne brakkelemmene som sto tidligere. På denne tiden kom også Ove Finsveen inn i administrative verv i klubben, beordret ned hit som han ble av sin sjef, nemlig klubbens første æresmedlem Axel Proet Høst.

De største dagene i klubbens historie er utvilsomt da Olaf Tufte ble olympisk mester i singelsculler i 2004 og gjentok bragden i 2008. Den første olympiske mester i klubbens historie og det andre og tredje OL-gullet i Norges Roforbunds historie. Olaf var også den første i denne klassen i Norges Roforbunds historie som tok VM-gull i 2001, og sannelig kopierte han ikke bedriften i 2003 etter at han i 2002-sesongen ble nr. 3. En utrolig stor begivenhet var det også da Rolf Thorsen i 1982 ble verdensmester i dobbeltsculler sammen med legendariske Alf Hansen. Klubbens første VM-medalje noensinne. Senere tok han ytterligere to VM-gull sammen med Lars Bjønnes i 1989 og 1994. I tillegg har han hentet 6 Kongepokaler til klubben, hvorav 5 av dem i singelsculler. Det har også blitt to OL-sølv på Rolf, i dobbeltsculler og dobbeltfirer. Rolf er så langt den roeren som har flest VM-gull og Kongepokaler for Horten Roklubb, men Olaf har sagt han skal holde på i mange år til, så det er bare et tidsspørsmål før han slår Rolfs rekord her også.Kjetil Borch og Bjørn Jostein Singstad er neste generasjon topproere fra Horten. Kjetil med seier i WorldCup-regatta og deltagelse i OL i London i dobbeltsculler sammen med Nils Jacob Hoff fra Bergen. Bjørn Jostein Singstad med deltagelse i singelsculler i U23-VM som toppmeritter så langt.

Men navn som Ivan Enstad, Espen Thorsen, Guttorm Haraldsen, Merethe Weseth, Morten Andersen, Aina Enstad, Åse Hanseth, Vidar Dyblie, Geir Lohne, Ole Kristian Nord-Pettersen, Andreas Kavlie Borge, Hege Øverlien, Ansten Due, Daniel Lilltveit Berge, Henrik Jensen, Lars Andreas Holt Jørgen Walle Jensen, Ingrid Andersen, Kjersti Wold, Henno Grennes, Joachim Bjørnbak, Tom Kristiansen, Arild Hanseth, Tom Rune Knutsen og Gunnar Sørbye vil gå inn i Horten Roklubbs historiebøker.

langt er det imidlertid vår nåværende eliteroer, Olaf Tufte som har betydd mest sportslig og sosialt for klubben. Han har - til tross for sin enorme satsing på toppidretten - aldri glemt klubben sin. Han vender tilbake til treningslokalet i klubben og til kilometrene over Indre Havn så snart han har en sjanse, og med bestemt hånd trekker han med seg den yngre garde. En fantastisk inspirasjonskilde for alle. Ekstra gledelig var det derfor at han og makker Fredrik Bekken fra Drammen klarte en fantastisk sølvmedalje i dobbeltsculler i OL i Sydney 2000. Men kanskje enda mer imponerende var det at Olaf året etter, i 2001, vant både World Cup sammenlagt i singelsculler og Norges første VM-gull noensinne i samme båtklasse. I 2002 ble det "bare" bronse på Olaf, mens han kom knallsterkt tilbake igjen i 2003 og vant VM i singelsculler nok en gang. Den foreløpige toppen ble nådd med OL-gullet i singelsculler i Aten-OL i 2004 og som han forsvarte i OL i Beijing i 2008. For dette ble Olaf utnevnt til æresmedlem av Horten Roklubb.

I 1982/83 ble det bygget ny båthall fordi den gamle ble båndlagt stadig større del av året til bingodrift. Det var en helårsgeskjeft som også har skaffet inntekter til å bygge nytt treningsrom som sto ferdig i 1998 og nytt toalettanlegg som sto ferdig våren 2000. Dessverre ble bingodriften ikke lønnsom, og den ble lagt ned i 2011. Men også innkomsten på Færderseilasen har vært en viktig inntekstkilde for klubben. I år 2013 er det 29. år på rad at klubben står klar til å ta imot ca. 5.000 seilere og minst like mange mennesker fra byen og distriktet.

Mange av klubbens medlemmer har utmerket seg ikke bare i sportslig sammenheng, men også på det administrative plan. Opp gjennom årene har følgende blitt hedret med Norges Roforbunds høyeste utmerkelse, Gullmerket: 1936 Per Rolfsen, 1947 H.Langraff, 1950 G.Wendelbo, 1954 Paul Bentsen, 2000 Ove Finsveen. Rolf Thorsen ble på tinget i 2010 tildelt Norges Idrettsforbunds Hederstegn av 1. Visepresident i NIF, Odd-Roar Thorsen. Rolf ga seg som President i Roforbundet etter 13 år i styret og de siste 10 som President. Under tingmiddagen samme år ble Rolf tildelt Norges Roforbunds høyeste utmerkelse, Gullmerket. Dette er en ekstraordinær tildeling, utenfor ordinære tildelingsår. Men så er det da også en ekstraordinær mann som ble hedret. I tillegg ble klubbens æresmedlem Einar Eriksen tildelt Roforbundets hedersmerke på sin 60 års dag i 1998.
Følgende er tildelt Horten Roklubbs høyeste utmerkelse, Hederstegnet: Sigurd Knutsen, Einar Eriksen, Kjell Eriksen, Ove Finsveen, Lars Bjørnbak, Sverre Norberg, Rolf Thorsen, Olaf Tufte, Tone Sagvik, Ivar Reiten, Bjørn-Inge Pettersen, Ivan Enstad, Per Teien, Hans Due og Finn Normann Johannesen.




Jeg er med på laget
Bli med på laget vårt



Lyst til å ro?

Ta kontakt med rosjef Ansten Due for mer info. Mobil 97509451 eller anstendue@yahoo.no